Så ufattelig urettferdig..

I den lokale avisen i går kunne vi lese om en som døde i ett krasj mot en sementbil. En 27 år gammel mann fra byen jeg kommer fra. Jeg var veldig "spent" på å høre hvem det var. Og sjokket ble stort da navnet hans ble kjent..

Jeg selv kjenner ham ikke, men jeg kjenner/vet om hun som han er gift med... De har vært sammen i mange år nå, har en søt sønn sammen og giftet seg nyttårsaften i fjor. Alt var jo bare perfekt. Så plutselig ble han revet bort fra denne verden, hardt og brutalt..

Jeg satt med tårer i hele går kveld, og kjenner dem komme nå mens jeg skriver dette. Det får meg virkelig til å verdsette mannen min mye mer, og livet vi har sammen. Vår nydelige sønn, vårt fine hus.. Ja, alt. Det er tragisk at noe sånt må til før vi får opp våre øyne for hva vi faktisk har, men sånn er det..

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for M, for å lindre smerten, men det er det ikke.. Alt jeg kan gjøre er å sende gode tanker og håpe at livet til henne og sønnen deres blir bedre etter hvert som tiden går...

Hvil i fred JKA...